Samfunnet styres ovenfra, men bygges nedenfra. Å være kulturarbeider på grasrotnivå er spennende, men når ”Staten” synes å være opptatt av enkle løsninger og profitt og glemmer tilrettelegging for miljøvennlig utvikling, hva kan vi gjøre da? Noen velger å stå på, andre fortrenger og ”Gud, hvor jeg misunner dem”. Som 12-13 åring sa min mor: ”Du må ikke tenke på alt dette vanskelige, da får du det så vanskelig” Jeg repliserte at: ”Da vil jeg heller ha det vanskelig”, men sliter når radio og tv maser ut masse nød og terror. Heldigvis har vi papiravisene og ikke minst KK, med god refleksjon og konstruktiv nyhetsformidling.
1. mai nærmer seg med feiring og synlige kampsaker og vi trenger oppmuntring, strategi og humor. 17. mai-Wergeland løste det slik: Jeg i slet Lune? Jeg, som kun behøver et Glimt af Solen forat briste i høi Latter.
På Sandermosen stasjon ble bygningen misligholdt så sterkt at nedriving var ”eneste løsning” i 1993. Vi fikk stoppet rivingen og plutselig ”ble den betjent”. Jeg ble ”Stassjonsmester´n” og vi igangsatte renovering, vedlikehold og kulturarrangementer. Passasjerantallet økte fra 300 til 3000 i 2006. Da la de ned denne opplagte Markastasjonen, det fikk da være grenser! Antallet var 40.000 i 39, men det var før privatbilen. I dag bor 50.000 på Grünerløkka. Disse har stort sett ikke bil, fordi det er vanskelig og dyrt å parkere. Sandermosen burde tilbys dem som utgangspunkt for turer i Marka. Det var slike grunner som førte til at stasjonen ble etablert i sin tid. Politikerne ville at byfolk på østkanten også skulle få god tilgang til Marka, slik vestkantfolk hadde med Holmenkollbanen.
Fortsatt motarbeider forvalterne vårt forsøk på å få stasjonen til en tur- og kulturstasjon til beste for Markabruken. NSB er positive og stopper bl.a. ved arrangementer, men eiendomsselskapet ødelegger ved bl.a. å tilrettelegge for parkering på jernbaneområdet for at folk skal slippe å ta toget. Dette er ulovlig og kalles konkurransevridning. Hvorfor hindrer de Stiftelsen i arbeidet? Mange forsøker å sikre miljø og legge til rette for god samfunnsutvikling. Da er det tøft og tungt når styrings- og maktapparatet motarbeider det. Kanskje det skulle etableres et Grasrotombud hvor man kunne ta kontakt for hjelp til bedre samarbeid eller for å hindre feilaktig styring som ødelegger intensjonene med politikken.
Dette er f.eks at stasjoner skal være til fordel for passasjerer og togdriften med venterom og fellesskapsmuligheter. Styring som hindrer allemannsretten og (generell)/miljømessig tilgjengelighet må stoppes. Vi har ingen annen rettferdighet i denne verden enn den vi skaper. Så bli med på å skape rettferdighet!
Hilsen ”Stassjonsmester´n” på Sandermosen stasjon.
